Ordningen med prikkbelastning ble innført i januar 2004. Trafikkmyndigheter og politikere gikk da ut og sa at prikkbelastningen av førerkort ville gi en nedgang i drepte og skadde i trafikken på 30 prosent. Dette var i 2004. Hva har skjedd siden da? I følge en artikkel jeg leste i TU for ei uke siden, har Sintef i Trondheim foretatt en evaluering for perioden 2004-2007, og har konstatert at det i perioden ikke har vært noen merkbar nedgang i veitrafikkulykkene.

Ordningen med prikkbelastning ser derfor ikke ut til å ha noen mening (riktignok dersom man ser bort i fra at man får prikker da – for de som liker prikker). I følge Trygg Trafikk, brukes det årlig rundt 28 milliarder kroner i forbindelse med veitrafikkulykker. Det ville være fullt mulig på sikt å få ned trafikkulykkene med 85-95 prosent om vi ønsker det (4-felts motorvei E-18 i nordre Vestfold har oppnådd dette). Vil man lage trygge veier, må man satse på å lage trafikksikre veier, med god og rask fremkommelighet. Politi, bøter, informasjon, 30 km/t fartsgrenser og fartsdumper vil bare forebygge – ikke senke tallene.

Det er mange som lever godt på de 28 millarder kronene som årlig blir brukt i forbindelse med trafikkulykker. Disse ønsker selvsagt ikke at ulykkene skal gå ned, for da mister de arbeidsplasser. Det virker som at noen mener sikre arbeidsplasser er viktigere enn nedgang i trafikkulykker. Sverige har jobbet mye med dette med sikre og gode veier, og er nå det landet i verden som har nest minst dødsulykker per 100 000 innbygger på sine veier (kun Malta har et bedre resultat).

Gode veier gir får ulykker. Farten har som kjent liten betydning – det er bråstoppen og tøffe sideslenger som er farlig. Biler er idag så sikre som det er praktisk mulig å få dem – så nå er det opp til veimyndigheten å ta stafettpinnen videre!