Tirsdag 22.mars: 	Geneve -> Oslo
Onsdag 23.mars:		Oslo -> Frankfurt
Onsdag 23.mars:		Frankfurt -> Abu Dhabi
Onsdag 23.mars:		Abu Dhabi -> Melbourne
Fredag 1.april:		Melbourne -> Sydney
Onsdag 6.april:		Sydney -> Brisbane
Søndag 10.april:	Brisbane -> Cairns
Torsdag 14.april:	Cairns -> Brisbane
Torsdag 14.april:	Brisbane -> Singapore
Torsdag 14.april:	Singapore -> Abu Dhabi
Fredag 15.april:	Abu Dhabi -> Frankfurt
Fredag 15.april:	Frankfurt -> Oslo
Mandag 25.april:	Oslo -> Bergen
Fredag/Lørdag 6/7.mai:	Bergen -> Kristiansand
Mandag 9.mai:		Kristiansand -> Oslo
Mandag 9.mai:		Oslo -> Frankfurt
Mandag 9.mai:		Frankfurt -> Luxembourg
Onsdag 11.mai:		Luxembourg -> Geneve

Hadde alle disse flightene vært med samme flyselskap, hadde jeg sikkert fått platinum-kort :-P

Dette er, bokstavelig talt, et lite stykke av Internetts historie. Som den nettverksinteresserte jeg er, kan jeg ikke annet enn å anbefale deg å følge med. (-:

[Direktelink til .mov]

Ting sklir ut, og det tar evigheter mellom hver oppdatering. Jeg burde skrevet mange flere oppdateringer, og jeg har faktisk endel halvveis påbegynte, som bare ligger her i Wordress-en min. Jeg får kanskje fullført de en eller annen gang i nær fremtid. Eller ikke. Vi får se. Jeg skriver egentlig bare et innlegg for å fortelle at det skjer mye her nede, så det blir lange dager, og lite tid til blogging. Jeg har forøvrig måtte opprette en egen nettside som er tiltenkt oppdateringer i forbindelse med hovedoppgaven og praksisplassen her nede (det er et krav), så den vil hvertfall bli oppdatert med jevne mellomrom — men bare fordi jeg blir tvunget! :-(

Du finner den her -> http://cern.jocke.no/

[Direktelink til .m4v] | [Direktelink til .mov]

Første dagen i det store utland fikk en pangstart. Den opprinnelige planen var at Noen™ skulle hente meg på flyplassen, men diverse omstendigheter førte til at det ikke ble noe av. Det ble derfor til at jeg skulle ta buss. En buss som går rett forbi CERN. Så, jeg satt der og ventet. Og ventet. Og så kom det en buss. Den var merket «Y», noe som var korrekt. Ombord gikk jeg. Bagasjen min rullet litt rundt i bussen siden de hadde hjul, og jeg ble derfor nødt til å sette meg på de. Sekken stod i setet jeg satt i. Plutselig gikk det opp for meg at bussen beveget seg i feil retning — jeg hadde altså tatt rett buss, men feil vei. Jeg gikk av på første stopp, litt forfjamset over at jeg hadde tatt bussen feil vei. Så, mens jeg gikk over fotgjengerfeltet (som egentlig ikke er et fotgjengerfelt for franske bilister — de ser ut til å bare kjøre), føltes det som om jeg manglet noe. Og joda; sekken stod fortsatt i setet på bussen. Flott!

Det var en time til neste buss (som gikk rett vei), så to av mine fremtidige kollegaer fra CERN kom og hentet meg, på tross av at de egentlig hadde nok å henge fingrene i. Uten sekken, med papirene som CERN ville ha, var det ikke mye jeg fikk gjort. Etter utallige telefonsamtaler til busselskapet, fikk jeg vite at de hadde funnet en sekk som, ut i fra beskrivelsen, kunne være min. Jeg møtte bussen utenfor CERN, og joda, det var min sekk. Det manglet noen kontanter (~500 kroner i €), men siden resten var der, tenkte jeg ikke så mye over det.

Med sekken tilrette, kjørte vi ut til ALICE-detektoren (som også kalles «punkt 2»/«point 2»). Kort fortalt er dette en innretning som analyserer kollisjoner som oppstår i LHCen. Sistnevnte er vel den tingen som CERN er mest kjent for — det er en forkortelse for «Large Hadron Collider» (på norsk «partikkelakselerator»), og går i bunn og grunn ut på å kollidere partikler i stor hastighet (tett oppunder lysets hastighet), for å prøve å gjenskape den dannelsen av partikler man forestiller seg fant sted umiddelbart etter Big Bang. Det finnes totalt 6 detektorer, noen større enn ALICE, andre mindre.

Selve LHCen er 27 kilometer lang, og ligger i en tunell cirka 100 meter under bakken. Naturligvis, siden ALICE ligger rundt røret/LHCen, ligger også ALICE cirka 100 meter under bakken, og måler 26 meter x 16 meter x 16 meter. Selve sammensetningen av ALICE-detektoren vet jeg lite om, bortsett fra at den har en gigantisk magnet.

Detektoren samler masse data (cirka 25GB/s). Dette sendes over fiberkabler til 2 lokasjoner; den ene plassen lagrer all dataen, mens den andre plassen utfører beregninger. Sistnevnte gjør da visse beregninger for å finne ut av om dataene er noe å ta vare på eller ikke. Når dette har blitt bestemt, sender den beskjed til lagringsplassen om dataene er noe å ta vare på eller ikke — er det ikke noe å ta vare på, slettes det. Systemet som utfører disse beregningene, kalles HLT («High Level Trigger»), og bidrar til at datamengden reduseres fra 25GB/s til 1.25GB/s. HLT består av rundt 300 datamaskiner, koblet sammen i et nettverk. Min arbeidsoppgave mens jeg er på CERN, blir drift og utvikling av disse maskinene, samt nettverket.

Videre har det gått opp for meg at det ser ut som at jeg faktisk bør lære meg litt grunnleggende fransk. Det er tydeligvis tabu for forrige generasjon å snakke noe annet enn fransk. Dette merket jeg i samtalene med busselskapet for å få igjen sekken min. Jeg merket det også da jeg skulle handle på nærmeste dagligvarebutikk (som er en del av et svært handlesenter). Sistnevnte (altså, dagligvarebutikken) bringer frem et par ting som er en smule annerledes enn hjemme i Norge;

• Det er stort. Veldig stort! Se for deg en stor Coop OBS-butikk (f.eks. på Lagunen). Multipliser så gulvarealet og vareutvalget med minst 3, så kan vi begynne å sammenlikne. Utvalget er helt enormt — og uten franskkunnskap er det vanskelig å skille produkt A fra produkt B.
• De liker ting som lukter. Du får alt mulig rart med lukt. Oppvaskmiddel, vaskemiddel, dopapir, lys, håndkle, kluter, klær, plastbokser. You name it. Og du får det liksom ikke bare med én lukt, men masse forskjellige.
• De har ikke vekt i kassen. Du må altså veie alt av vektvare selv. Glemmer du deg, får du ikke kjøpt varen når du kommer til kassen. Litt snodig system, siden det også baserer seg på endel tillit (det er f.eks. 6-7 forskjellige røde eplesorter, alle med forskjellig pris).

Når det gjelder huset jeg bor, var det over all forventning. Det er 2 etasjer, har 3 bad, 3 soverom, stoooor stue, og et fint kjøkken. Det holder ikke norsk standard på alt, men det er helt klart meget bra sammenliknet med mye annet jeg har sett her nede. Jeg har tatt noen bilder, men jeg glemte kabelen til kameraet mitt, så dere får overleve uten, inntil jeg skaffer meg en slik kabel.

Nå skal jeg lage meg noe middag, før jeg Snart™ tar kvelden. I morgen er det tilbake på CERN, hvor jeg, forhåpentligvis, får vite litt mer hva som skjer de neste 2 ukene.

Hvorfor reiser jeg ned, sier du? Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg er nå inne i mitt tredje, og siste, år av utdannelsen, og til sommeren vil jeg være ferdig utdannet — hvor jeg da også vil inneha tittelen «Bachelor i Informasjonsteknologi». Jeg kan altså ikke kalle meg en ingeniør, selv om andre kanskje vil påstå det (skillet mellom ingeniør og bachelor skal vel egentlig ikke finnes, men det er nå så). I følge alminnelig studieplan for mitt siste semester (vårsemesteret 2011), så skal jeg har 3 fag; hovedoppgave (bacheloroppgave), praksisplass, samt drift av databaser. Man kan dog velge å bytte ut praksisplassen med praksisplass i utlandet, hvor man da slipper å ta database-faget. Dette har jeg altså gjort, og jeg skal dermed ta praksisplass i utlandet, samtidig som jeg skriver hovedoppgaven. Når jeg da er ferdig med de to eksamene jeg har igjen dette semesteret — gitt at jeg består — så er jeg ferdig med eksamener for denne gang, før jeg gyver løs på masterutdannelsen neste høst (etter planen, hvertfall). Så det blir jo sikkert ganske greit å tilbringe 7 måneder i utlandet, uten å måtte tenke på eksamener. (-:

Hvor skal jeg jobbe? Ironisk nok, på tross av min totalt manglende interesse for fysikk og matematikk, skal jeg tilbringe tiden i utlandet på CERN, verdens største organisasjon for forskning på partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi. Det er en internasjonal organisasjon (som også er grunnen til at man f.eks. får skattefri lønn derfra), som ble opprettet i 1954. Alle medlemslandene som deltar, er også de som gir økonomisk støtte til prosjektet. Norge har vært med siden starten.

Jeg skal riktignok jobbe med datamaskiner og nettverk, så jeg kommer nok ikke til å ha noe særlig med fysikken å gjøre (selv om jeg sikkert kan, om jeg vil). Det fremligger ingen konkrete arbeidsoppgaver, så jeg kan i hovedsak velge og vrake — «gjøre som jeg vil». Jeg kommer hvertfall til å skrive hovedoppgaven om noe jeg skal jobbe med der nede, slik at jeg kan kombinere disse.

Jeg skal bo i et hus i Thoiry (Ain), en liten by på fransk side, et lite stykke unna der jeg skal jobbe. Jeg vet ikke sånn ufattelig mye om huset, eller om jeg har «leid katta i sekken». Bildet under er plassen jeg har fått oppgitt at jeg skal bo i, så får vi se om det stemmer seinere idag. Om det stemmer, kan det være en riktig så koselig plass. Spesielt når våren kommer, og det blir litt varmere der.

Og sånn når vi først snakker om været. Det viser seg at det er litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg har ikke akkurat tenkt sånn ufattelig mye over det, men da jeg surfet litt på nettet i går, fant jeg ut at jeg ville se hvordan det var der nede. Det er snø der. Ikke masse, men nok til at det er hvitt (snøen er jo som regel alltid hvit, men du skjønte hva jeg mente (-: ). Det er riktignok endel varmere enn her i Norge (på Gardermoen er det -17 grader nå, i motsetning til de 1.5 gradene det er i Geneve), så jeg skal ikke klage. Under kan du se et bilde av Geneve, som er nærmeste «storby».

Så. Det var det. Nå går «snart» flyet mitt, så jeg får vel komme meg bort til gaten. Jeg vet ikke når jeg kommer meg på nett neste gang, så det kan sikkert plutselig ta noen dager før jeg får anledning til å komme med litt oppdatering. Au revoir!

http://www.youtube.com/watch?v=z0_nuvPKIi8